Historie

Det var Emanuel Mohn – en av norsk fjellsports største profiler og en av grunnleggerne av Den Norske Turistforening ( DNT ) som i 1873 tok til orde for å bygge den første ”Leervassboden”. Han skrev henrykt en artikkel i DNTs årbok ” Leirvatnet kan betragtes som knutepunktet for ikke færre enn fire jotundale, som alle har de interessanteste fjellpartier at fremvise….”. DNT bevilget penger og avtale ble inngått med gårdbruker Thorstein Sulheim i Lom, og året etter sto ei steinbu med fire senger og nødvendigt kjøkkenutstyr klar.

Noen år senere begynte familien Amund Elvesæter og kona Anne (født Sulheim) å ta imot gjester på setra si i Sletthamn noen kilometer lenger ned i Leirdalen. Leervassboden forfallt.

I 1903 ble Elvesæters seter ødelagt av et snøskred. Familien besluttet da å bygge en turisthytte ved Leirvatnet. Også denne gang tro DNT støttende til med et bidrag, og i 1906 sto en hytte med sengeplass til 19 personer, Leirvassbu , klar. Bidraget på kr. 1000,- fra DNT ble senere tilbakebetalt av Elvesæter.

Fra 1916 var Leirvassbu åpen for regulær trafikk i påsken. I slutten av tyveårene var tallet på gjestesenger økt til 30.
I 1958 ble nok en stor utbygging gjennomført og sengetallet økte til 100, og igjen i 1975 økt til 200.

I dag eies og drives Leirvassbu av Tove og Ole Jacob Grindvold og Christian Sulheim i Bøverdalen. Brødrene kommer fra samme gården som Thorstein Sulheim drev, og Anne, kona til Amund Elvesæter, kommer fra.